Alternativ til Alternative NB

Vi ønsker Alternativ til ANB velkommen i diskusjonen. 

Alternativ til ANB

@AlternativtilAN 

Flere kan spille maskespill. Vi er alternativet til @AlternativeNB, har ingen penger og ikke tid til egen hjemmeside. Ikke hører vi nødvendigvis på deg heller.

internetisshit.org

 

Vi hadde tilløp til en interessant diskusjon tirsdag 30. april, men på twitter hvor formatet ikke legger til rette for lange argument og grundige tankerekker. Vi vil derfor invitere @AlternativtilAN til å gjesteblogge her på bloggen, om de ikke heller vil skape sin egen blogg. Anonymitet garantert🙂

Vi håper også at Alternativ til ANB også vil kommentere bloggposter her på bloggen der de  er uenige med ANB. Diskusjonen tirsdag dreiet seg om prioriteringer mellom digitalisering og en sterkere satsing på folkebibliotek. Og det var var både spennende og frustrerende å følge tankegangen på begge sider. Spennende med prinsipiell meningsbrytning, og frustrerende når formatet var så begrensende.

Vi håper Alternativ til ANB vil benytte denne muligheten til å skape en spennende og grundig diskusjon rundt viktige nasjonale spørsmål. 

BIBSYS-saken

ImageEn av de største sakene i norske bibliotek de siste årene er det systemskiftet som BIBSYS står overfor. Sakens likhet med et visst jagerflyinnkjøp er påtagelige og ANB mener det må gripes inn før vi står igjen med skjegget i postkassa (Dette var det mye morsommere å skrive i hine hårde dager da Bendik Rugaas var riksbibliotekar og nasjonalbibliotekar.) 

ANB vil gripe inn i prosessen rett og slett for å redde situasjonen fra å bli et svart hull som suger uforholdsmessig mye ressurser og oppmerksomhet i årene som kommer. Teknolysten som ser ut til å ha styrt prosessen fram til nå. (Altså, kjøpe et system som ikke engang var ferdig på papiret!!!?) En innkjøpsprosess som utelukket at reelle alternativ ble vurdert fordi de ikke passet inn i “innkjøpsmodellen” vitner om større byråkratisk hjerte enn interesse for å finne gode realistiske løsninger for sluttbruker. 

ANB har vurdet saken og ser at det siste årets forvirring og de valg som er tatt viser at det må nye premisser til for at vi skal få et system for fag- og forskingsbiblioteksektoren som både er formålstjenlig og som gagner landet. Det ANB mener IKKE gagner landet er å bruke store ressurser på å kjøpe inn et kommersiellt system som ikke lett og smidig kan tilpasses norske forhold og behov og hvor kompetansen på systemet vil sitte utenlands og vil være sårbare for den interansjonale økonomien, oppkjøp og lignede fiksfakserier vi har sett før.

 Det er også ytterst lite formålstjenlig å bygge ned den svært gode organisasjonen og den høye kompetansen som er bygget opp i BIBSYS. ANB vil derfor gå inn for en løsning der BIBSYS blir beholdt som organisasjon og kompetansesentrum, Faktisk ønsker ANB en ytterligere styrking av disse funksjonene.

ImageANB har derfor besluttet at det neste systemet norske fag- og forskningsbibliotek skal bruke vil være basert på det åpne systemet Evergreen. Systemet vil bli tilpasset norske forhold av BIBSYS sin utviklingsorganisasjon. Ettersom innkjøp av Evergreen vil koste kr. 0,- vil ressursene som er satt av til innkjøp av system heller bli brukt på utvikling og tilpasning av Evergreen utført av BIBSYS egen organisasjon. Vi forventer at dette vil føre til både et bedre biblioteksystem og en høyre kompetanse innen åpen kildekode i bibliotek i Norge. BIBSYS vil bli pålagt å dele alt utviklingarbeid fritt og gratis med andre brukere av Evergreen. Om andre norske bibliotek ønsker å benytte seg av Evergreen utenfor BIBSYS-systemet vil de kunne kjøpe tjenester av BIBSYS sin utviklingsorganisasjon og brukerstøtte.

 

 

 

Organisering av ANB

For ordens skyld tar vi utgangspunkt i samme organisasjon som dagens nb, men vil raskt gjøre større endringer og prioritere ressursene på andre måter enn dagens løsning.

Mye av de ressursene som idag legges inn i nbs digitale tjenester vil bli omprioritert. Biblioteksøk og bokhylla.no vil begge bli nedbemannet til fordel for tjenester og aktiviteter rettet mot å styrke folke- og fagbibliotek rundt om i landet.

Prioritet vil bli gitt til kompetansehevende tiltak for bibliotekansatte innenfor områder som ledelse, digitalisering av lokale og regionale bibliotektjenester, markedsføring og nye oppgaver som følger av den nye bibliotekloven. Disse omprioriterte ressursene vil bli lagt inn under utviklingsavdelingen som vil få nye kontor med spesialoppgaver som spill, ledelsesutvikling, markedsføring av bibliotek og møteplassfunksjonsutvikling (vi elsker det ordet.)

Arbeidet med bokhylla.no vil bli omprioritert til å gjøre mest mulig av materialet tilgjengelig i best mulig form. Det vil si korrekturlesing og konvertering til epub som kan gjøres tilgjengelig for digital høytlesing for alle med lesevansker. Så snart et verk faller i det fri vil verket bli tilgjengelig for nedlasting i epubformat.  Dette vil si at scanningsarbeidet vil bli nedprioritert og det vil ta mer tid før alle norske bøker er tilgjengelig i bokhylla.no. Vi vil også ta initiativ til å få retten til å digitalt publisere verk hvor det ikke er mulig å finne noen med opphavsrettslige rettigheter (Såkalte foreldreløse verk).

Vi vil også gjenoppta prosjekt som nb har lagt ned. Både biblioteksvar og ønskebok vil få nye ressurser og bli utviklet i samarbeid med folkebibliotek rundt om i landet. De vil begge bli fremmet som permanente prosjekt for det alternative Kulturdepartementet som vi regner med vil ta disse, og andre, prosjektene inn i statsbudsjettet på permanet basis. Vi ønsker å gi bibliotekmiljøet både indirekte og direkte medbestemmelsesrett i utvikling og videreføring av fellestjenester. Det vil si at ingen prosjekt vil bli lagt ned uten en grundig konsultering med folkebibliotekene, og om vi utvikler prosjekt som har direkte innvirkning på fagbibliotekene vil selvsagt også disse får innflytelse på fellestjenester.

Dataspill og bibliotek

ANBlogoPå epostlista Bibliotenorge kom det en utfordring til nb om nasjonalt ansvar for utvikling av nordisk spilldag og kompetanseheving på spill. Dette spørsmålet ble besvart på nbs blogg, uten å svare på epostlista. Svaret var vel det vi kan kalle lite tilfredsstillende for alle som ønsker å se utvikling på området i norske folkebibliotek.

Her er svaret som norske bibliotekarer nok ønsket å se:

Nordisk spilldag er et viktig tiltak i norske folkebibliotek. Det bygger kompetanse på et nytt medieområde, skaper stor interesse for biblioteket i grupper som ikke alltid ser folkebibliotek som en naturlig arena og ikke minst følger opp intensjonen i både ny og gammel biblioteklov om å være en arena for sosial aktivitet og utvikling. Det er ikke tvil om at dataspill er en viktig kulturell arena og et naturlig område for bibliotek til å sørge for aktivitet og sosial utjamning med å gi tilgang til alle uavhengig av sosial og økonomisk status.

For å støtte dette arbeidet vil ANB opprette et eget kontor under utviklingsavdelingen, ikke å forveksle med nbs unnvikingsavdeling, hvor to ansatte vil ta initiativ til aktiviteter og tiltak rundt både nordisk spilldag og generell kompetanseheving på spill i bibliotek. Vi ser dette som et midlertidig tiltak som skal gå over fem år og forventer at i løpet av denne perioden vil kompetansen i biblioteka ha blitt integrert og hevet til et slikt nivå at særskilte tiltak ikke lenger er nødvendig. Etter denne femårsperioden vil kontoret bli redusert til en stilling som hovedsaklig vil jobbe med nordisk spilldag og ha rådgiving på området dataspill både innad i ANB og ut til biblioteka.

ANB ser spill som et viktig område det ikke vil være mulig å opprettholde egen høy kompetanse uten samarbeid med andre. ANB vil derfor opprette et rådgivende organ hvor vi vil invitere både fag- og folkebibliotek til å delta. Vi vil også spesielt invitere fagbibliotek med spill som fagområde til å delta.

Ettersom det vil ta tid å bygge opp intern kompetanse på spill vil ANB i første omgang fokusere på nordisk spilldag i Norge, men på sikt ser vi for oss at ANBs spillkontor kan ta på seg en koordinerende rolle i forhold til det nordiske nettverket. ANB vil også ta initiativ til et samarbeid mellom de nordiske alternative nasjonalbibliotekene for å få fart på både nordisk spilldag og kompetansehevingen. Dette vil også bli sett i sammenheng med nye initiativ på områdene markedsføring og utdanning.

Om ebøker og sånn

Ebøker kan virke som et vanskelig problem for bibliotek. Hovedsaklig på grunn av et vanskelig forhold mellom forlag og bibliotekenes representanter, det vil si Norsk Bibliotekforening og de største folkebibliotekene i landet, de såkalte Storbybibliotekene, men med et stort gapende hull der nb skulle vært tilstede. Dette hullet vil ANB nå fylle og lik Alexander den store kutte den gordiske knute over med et sverdslag.

Saken, slik ANB ser det, er enkel. Forlagene må bestemme seg, enten behandles ebøker på samme måte som tradisjonelle papirbøker, eller så er alle aspekter ved bibliotekens muligheter for formidling av ebøker basert på nettets og digitale mediers premisser.

Om forlagene insisterer på at ebøker skal behandles om tradisjonelle papirbøker da gjelder det alle områder. Det vil si at et eksemplar kjøpt er bibliotekets eiendom og biblioteket har full råderett over eksemplaret innenfor vanlige opphavsrettslige regler som for papirbøker. Biblioteket kan defor låne ut eksemplaret enten lokalt, eller som en del av et nasjonalt fjernlånssamarbeid. Ingen forlag kan legge seg opp i hvor mange eksemplar et bibliotek skal/kan kjøpe eller dele med andre. Ingen forlag kan eller skal ha innflytelse over bibliotekenes innkjøpspolitikk.

Om forlagene ønsker at ebøker skal behandles anderledes enn tradisjonelle papirbøker på noen måte, så må dette gjelde over alle aspekter av bibliotekets tilgang og bruk. Det vil si at skal bibliotekene betale mer må bibliotekene samtidig få noe igjen for dette ekstra. F.eks. ved å fritt formidle eboka uten restriksjoner på antall samtidige lesere, eller DRM-fri formidling.

ANB har forståelse for usikkerheten som preger beslutningene som tas i forlagsbransjen i våre dager. Denne forståelsen strekker ikke langt nok til å tappe bibliotekene for ressurser eller gå med på vilkår som definitivt ikke er til våre brukeres beste. Vi på ANB håper at forlagsbransjen kommer seg av den kollektive angsten for den digitale dimensjon og heller jobber sammen med bibliotekene for å spre ebøker på norsk til alle som ønsker å  lese.

Det Alternative Nasjonalbiblioteket er opprettet

I lys av de senere tiders kulturutredninger, eboksamtaler og lovforslag om bøker og bibliotek har det blitt tvingende nødvendig å få på plass en nasjonal aktør som kan tale det hele norske bibliotekvesens sak. Da nasjonalbiblioteket (nb) ikke ser det mulig å påta seg denne rollen har det Alternative Nasjonalbiblioteket (ANB) tatt saken i egne hender og opprettet seg selv i god bibliotekanarkistisk tradisjon. Vi trekker våre aner tilbake til historiske rollemodeller som 70-tallets Bibliotekkollektivet, 80-tallets Bibliotekgeriljaen og det totale fravær av opprør og protest på 90-tallet. 

Det Alternative Nasjonalbiblioteket kan ikke dele ut prosjektmidler, men på den annen side har nb full kontroll på dette så vi ser den oppgaven som både løst og godt ivaretatt. Derimot vil ANB ta seg av kommunikasjon og uttalelser til omverdenen i forhold til bibliotekpolitiske og bibliotekfaglige spørsmål. Vi vil høre på bibliotekfolket og svare på en skikkelig måte. Vi vil ta imot innspill og ønsker og behandle dem redelig og gi klare svar. Kort sagt, ANB vil ta seg av alle de oppgavene nb ikke ser seg i stand til å fylle.

Til å lede ANB er tilsatt Alternativ Nasjonalbibliotekar Marcus Grøde. Han er kjent for mange fra diverse bibliotekfaglige sammenhenger og bibliotekmøter på sent 80- og tidlig 90-tall og har bred erfaring fra Bibliotekgeriljaen. Vi anser ham som en god talsperson for ANB, men kommer til å bruke hele organisasjonens bredde for å svare på spørsmål og henvendelser. ANBs organisasjon er styrt etter en flat organisasjonsstruktur der den som har mest kompetanse på et spørsmål vil være rette person til å svare, men hvor andre personer i organisasjonen kan bidra med innspill der de selv ser det nødvendig. Den Alternative Nasjonalbibliotekaren oppmuntrer alle til å kritisere og komme med innspill og kommentarer både i det daglige arbeidet og på nettet og i sosiale media. Alle ansatte på ANB har tilgang til ANBs Facebook- og twitterkonto. Vi håper at dette vil gjøre at alle henvendelser i sosiale media blir besvart raskt og effektivt. Samtidig ser vi at raske svar betyr at vi lett kan begå feil. Det er helt greit. Da prøver vi å rette feilene fortløpende. Slikt skjer.

Vi har åpent kommentarfelt og imøteser alle henvendelser med glede. Vi vil i tillegg prøve å besvare alle spørsmål som forblir ubesvart, eller ikke tilfredsstillende besvart på nb’s blogg eller på epostlisten Biblioteknorge.